Våpenhvilen i Gaza eksisterer bare på papiret, sier over 100 organisasjoner
Ett år etter våpenhvileavtalen er inngått, er mer enn 1 400 mennesker drept av israelske styrker i Gaza. Nærmere to millioner mennesker trenger fortsatt husly, ikke ett eneste sykehus fungerer fullt ut, og 1,4 millioner mennesker står overfor sult på krisenivå.
GAZA, 9. oktober 2026, Ett år etter at våpenhvileavtalen for Gaza ble inngått, sier mer enn 100 humanitære organisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner og andre sivilsamfunnsorganisasjoner at våpenhvilen bare eksisterer på papiret. Israelske styrker fortsetter å drepe og såre palestinere hver dag, mens restriksjoner på nødhjelp, utstyr og gjenoppbyggingsmaterialer hindrer familier i å komme seg etter krigens ødeleggelser.
Drapene og nøden i Gaza må ikke normaliseres under dekke av en våpenhvileavtale, advarte organisasjonene som arbeider med situasjonen i det okkuperte palestinske territoriet i dag.
Mohsen Abu Ramadan, styremedlem i Palestinian NGO Network, uttalte:
«Palestinske organisasjoner forsøker å møte enorme behov under israelsk okkupasjon, samtidig som kontorene deres er ødelagt, ansatte er drevet på flukt og budsjettene krymper. Lokale og nasjonale organisasjoner er de første som rykker ut, og de vil fortsette å være det, men vi må beskyttes. Regjeringer må handle for å få slutt på Israels angrep og restriksjoner på arbeidet vårt, og givere må stille direkte og fleksibel finansiering til rådighet for å møte behovene.»
I løpet av det siste året har israelske luftangrep, skyting og militære operasjoner drept mer enn 1 400 palestinere, inkludert minst 327 barn. Familier og redningsarbeidere har hentet hundrevis av døde ut av ruinene, ofte med bare hendene, mens israelske myndigheter begrenser innførselen av maskiner som er nødvendige for å få tilgang til dem. Mange flere ligger fortsatt begravd og er utilgjengelige.
Det israelske militæret har også flyttet den såkalte gule linjen (Yellow Line) lenger inn i Gaza, forbi tilbaketrekningslinjen som er fastsatt i avtalen. Dette presser palestinerne sammen på et stadig mindre og mer overbefolket område.
Inger Ashing, administrerende direktør i Save the Children, uttalte:
«En våpenhvile er meningsløs dersom barn fortsatt blir drept og familier fortsatt ikke får mulighet til å bygge opp livene sine igjen. Siden våpenhvilen ble kunngjort, har nesten ett barn blitt drept hver dag. Familiene er fortsatt fanget i en ødeleggende sirkel av tap og nød, uten mulighet til å komme seg videre. Regjeringene som støttet denne avtalen, må bruke sin innflytelse til å stanse drapene og sikre at barn får tilgang til mat, helsehjelp, husly og utdanning. Barna i Gaza har rett til trygghet og en framtid. Regjeringene har makt til å bidra til å sikre begge deler, og de må bruke den.»
Nylige satellittbilder viser omfanget av ødeleggelsene forårsaket av israelske styrker. Hele nabolag er lagt i ruiner, boliger er jevnet med jorden, og jordbruksområder er rasert. Mer enn 80 prosent av bygningene og andre konstruksjoner i Gaza er skadet, og rundt to tredjedeler er fullstendig ødelagt.
Når vinteren nærmer seg, bor hundretusener av familier fortsatt i telt, provisoriske tilfluktsrom eller skadede boliger. De står overfor sin fjerde vinter med kulde, vind og oversvømmelser. Nesten én av fire husholdninger i Gaza ledes nå av en kvinne, og disse familiene har langt større sannsynlighet for å bo i utrygge eller utilstrekkelige boliger.
For mange finnes det rett og slett ikke noe trygt sted å dra. Familier søker tilflukt i krigsskadede bygninger som står i fare for å kollapse. I september ble 21 mennesker, inkludert 12 barn, drept da en skadet bygning raste sammen i Gaza by.
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen (Norwegian Refugee Council), uttalte:
«Det er dypt skammelig at så lite har blitt bedre for palestinerne i Gaza et helt år etter at våpenhvilen ble undertegnet. Familier tvinges fortsatt til å ta umulige valg mellom å søke ly i skadede og farlige bygninger eller å bo i telt der temperaturene er uutholdelige. Israelske restriksjoner hindrer fortsatt innførselen av nødvendig utstyr og materialer, som er de eneste midlene lokalsamfunnene har til å begynne å bygge opp livene sine igjen. Når vinteren nærmer seg, må alle regjeringer ta konkrete grep for å sikre at nødhjelpen får strømme uhindret og i større omfang, slik at palestinerne endelig kan begynne det omfattende arbeidet med gjenoppretting og gjenoppbygging.»
De samme restriksjonene rammer også grunnleggende tjenester på katastrofalt vis. Ingen av Gazas 36 sykehus fungerer fullt ut, samtidig som det er kritisk mangel på medisiner, utstyr og drivstoff. Nyfødte barn i kuvøser, pasienter som trenger oksygen eller intensivbehandling, eldre mennesker og personer med funksjonsnedsettelser og alvorlige, livsendrende skader står blant dem som er utsatt for akutt fare. Tilgangen til spesialisert behandling, rehabilitering og hjelpemidler er fortsatt svært begrenset.
Mer enn 18 500 pasienter, inkludert minst 4 000 barn, trenger fortsatt medisinsk evakuering, og over 1 000 har dødd mens de ventet.
Samtidig står 1,4 millioner mennesker overfor sult på krisenivå eller verre fram mot slutten av året. Utrygt drikkevann og ødelagte sanitærsystemer bidrar dessuten fortsatt til spredning av sykdommer som kunne vært forebygget.
Ett år senere er mønsteret umiskjennelig. Familier blir fortsatt drept. Barn dør fortsatt av sykdommer som kunne vært forebygget. Gaza er fortsatt strødd med ueksplodert ammunisjon. Boliger ligger i ruiner som ikke kan ryddes, og nødhjelpen når ikke fram til menneskene som trenger den desperat.
Dette er ikke det en våpenhvile skulle føre til. Situasjonen gjenspeiler de samme forholdene som fikk FNs undersøkelseskommisjon til ved to anledninger – i september 2025 og igjen i juni 2026 – å konkludere med at Israel har begått folkemord. Det internasjonale samfunnets ansvar opphører ikke når en avtale er inngått på papiret.
Agnes Callamard, generalsekretær i Amnesty International, uttalte:
«Ansvarliggjøring kan ikke begraves under ruinene. Gjenopprettingen av Gaza og områdets framtid kan ikke skilles fra et rammeverk som bygger på folkeretten, rettferdighet og ofrenes rettigheter. Den vedvarende unnlatelsen av å holde Israel ansvarlig og presse landet til å etterleve de bindende påleggene fra Den internasjonale domstolen fortsetter å bidra til omfattende grusomhetsforbrytelser mot palestinerne.»
REDAKSJONELLE MERKNADER
– Drepte og sårede: Minst 327 barn er drept og 547 såret i løpet av våpenhvileperioden, ifølge Gazas helsedepartement. Mer enn 5 000 mennesker er såret totalt, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og den globale helsekoordineringen (Global Health Cluster). Mer enn 630 døde er hentet ut av ruinene. Mange flere ligger fortsatt begravd eller er utilgjengelige i områder under israelsk militær kontroll (FNs høykommissær for menneskerettigheter, OHCHR).
– Den gule linjen: Området under israelsk kontroll har økt fra omtrent 53 til 63 prosent av Gaza i løpet av våpenhvileåret (FNs kontor for koordinering av humanitær innsats, OCHA).
– Ødeleggelser: 82 prosent av bygningene og konstruksjonene er skadet, og mer enn to tredjedeler er fullstendig ødelagt (FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA). Ruinene utgjør 61 millioner tonn, omtrent 20 ganger mengden avfall som alle krigene i verden har generert de siste 18 årene (The Guardian; FNs utviklingsprogram, UNDP).
– Fortsatte ødeleggelser under våpenhvilen: Andelen bygninger som er klassifisert som fullstendig ødelagt, økte med 9 prosent fra 11. oktober 2025 til 11. august 2026 (UNRWA; FNs satellittsenter, UNOSAT).
– Bekymring for bevismateriale: Det er uttrykt bekymring for at fjerning av ruinene kan føre til at bevis på internasjonale forbrytelser går tapt. Det anslås at mer enn 10 000 mennesker fortsatt ligger begravd under ruinmassene (OHCHR).
– Helse: Mangel på motorolje og reservedeler tvinger sykehusene til å rasjonere strøm. Humanitære kjøretøy og ambulanser står stille. Mennesker dør av tilstander som kunne vært forebygget eller behandlet, inkludert komplikasjoner knyttet til graviditet (OCHA).
– Husholdninger ledet av kvinner: Nesten én av fire husholdninger ledes av en kvinne, omtrent dobbelt så mange som før krigen (UN Women).
– Finansiering: Mindre enn 40 prosent av det humanitære responsarbeidet for 2026 var finansiert per juli (OCHA).
– Utrygg vannforsyning: Mer enn ni av ti husholdninger mangler tilgang til trygt vann (OCHA).